“Fight or flight”: Når stress blir kronisk

Fight or flight er kroppens kamp- eller fluktrespons. Pulsen og pusten øker, og musklene gjør seg klare til å handle. Reaksjonen er nyttig i en krevende situasjon. Når stress varer lenge, kan det bli vanskeligere å finne ro, og søvn, fordøyelse og konsentrasjon kan påvirkes. Her forklarer vi forskjellen på en kortvarig stressreaksjon og langvarig belastning. [8]

Denne responsen er en del av kroppens autonome nervesystem, som styrer funksjoner som ikke er under viljens kontroll, som hjertefrekvens, pust, og fordøyelse.

Her kan du lese mer om hva som skjer i kroppen når du opplever stress: Stress: En rekke fysiologiske reaksjoner med stor innvirkning på helsa

Kronisk stress

Hyppige og langvarige stressorer, enten de er relatert til arbeid, personlige forhold eller økonomiske bekymringer, kan det føre til konstant aktivering av «fight or flight» responsen. «Fight or flight» responsen er en livsviktig mekanisme som har hjulpet mennesker med å overleve i farlige situasjoner gjennom evolusjonen, men den kan bli dysfunksjonell når den aktiveres for hyppig eller for lenge. Kroppen blir konstant forberedt på en truende situasjon, selv når den ikke er til stede, og dette kan bidra til en rekke helseproblemer.

Helsekonsekvenser

Langvarig aktivering av stressresponsen kan føre til høyt blodtrykk, svekket immunsystem, fordøyelsesproblemer og økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Mental helse

Konstant stress kan også påvirke mental helse. Det er knyttet til økt risiko for angst, depresjon, og andre psykiske lidelser. Over tid kan det føre til utmattelse, redusert konsentrasjonsevne og søvnproblemer.

Hyperaktivt nervesystem

Langvarig stress kan føre til en overaktivering av det sympatiske nervesystemet, samtidig som det parasympatiske nervesystemet, som er ansvarlig for å bringe kroppen tilbake til en avslappet tilstand, undertrykkes. Dette resulterer i en ubalanse som kan vedvare selv når trusselen er fjernet.

Vanskeligheter med avslapning

Kroppen kan få problemer med å gå tilbake til en avslappet tilstand, selv når den ikke er i en truende situasjon. Dette kan føre til en tilstand av konstant spenning og nervøsitet.

Hva kan være et første steg?

For å bryte ut av denne «overlevelsesmodusen» er det viktig å implementere effektive stressmestringsstrategier. Dette kan inkludere regelmessig fysisk aktivitet, avspenningsteknikker som meditasjon og dyp pusting, samt å identifisere og håndtere kilder til stress i livet. Å søke støtte fra helsepersonell eller terapeuter kan også være avgjørende for å takle langvarig stress og gjenopprette balansen i kroppen.

Begynn med å legge merke til når belastningen er størst, og om du får pauser som faktisk gir hvile. Se på én ting du kan justere: en oppgave som kan utsettes, støtte du kan be om, eller en vane rundt søvn og pauser. Avspenning kan være et supplement, mens årsakene til belastningen også trenger oppmerksomhet.

Når bør du be om hjelp?

Hvis plagene vedvarer eller gjør det vanskelig å fungere i hverdagen, kan det være nyttig å snakke med fastlegen eller annet relevant helsepersonell. Det gjelder også når du er usikker på om symptomene skyldes stress. [8]

Vanlige spørsmål

Er fight or flight alltid farlig?

Nei. En kortvarig stressreaksjon er en normal del av kroppens beredskap. Artikkelen handler om hva som kan skje når belastningen blir langvarig og påvirker hverdagen. [8]

Kan pusteøvelser og avspenning hjelpe?

Avspenning kan hjelpe enkelte med stressrelaterte plager. Det er ett av flere mulige tiltak, og hva som passer vil variere. Velg en tilnærming du opplever som behagelig, og be om veiledning hvis øvelser øker ubehaget. [9]

Hvor lang tid tar det å få det bedre?

Det finnes ikke én tidsplan som passer alle. Varigheten og årsakene til belastningen, støtten du har rundt deg og helsen din spiller inn. Tiltakene må derfor tilpasses situasjonen din.

Neste steg

Vil du undersøke hvordan belastning og restitusjon henger sammen i din hverdag? Les om Ima-metoden eller bestill en gratis samtale med Mathilde M. Skoglund.

Kilder og videre lesning

Henvisningene i teksten viser hvilke avsnitt kildene gjelder.

• [8] NCCIH: Stress
• [9] NCCIH: Mind and Body Approaches for Stress and Anxiety